Hun sitter der med lukkede øyne, jeg er stille,jeg tror hun sover. Men nedover hennes kinner renner tårene, som hun prøver å tørke bort, så ingen ser det. Er hun lei seg? Nei, hun er ikke lei seg, men hun tenker med vemod og lengsler på det som hun vet er.. men ikke kan få. Hun vet det finnes der ute, vet hva det er, og hadde håpet at en dag… Og hun tenker på håpløsheten.. som ingen ende vil ta. Sier hun har en såret sjel.. Er hun bitter? Nei, hun er ikke bitter, hun vet det er sånn, vet det snart er for sent. Men hun synes det gjør så vondt, hvorfor var det ikke noe til henne også. Men resten av hennes liv.. er å leve på lengsler, men varme ord gjør godt.. Jeg går videre, hun sitter der tilbake, med sine tårer, sine tanker og sine lengsler, sin ensomhet.

Stikkord: Lise L.`s Ord